Kvifor skal me bry oss?

Vinnaren av prosjektet Mot til å meina sin russe-konkurranse er kåra. Tonje Madsen frå Bryne vgs gjekk av med sigeren på vegne av seks jenter ved skulen (biletet).

På andre plass kom Julie Arnfred Bojesen i lag med Hallvard Hotvedt, begge frå Sauda vgs.

Prosjektet Mot til å meina vil kjøpe annonseplass på to russebilar til ein verdi av 10.000 og 5.000 kroner. For å vinne måtte elevane lansere konkrete og gode idear til korleis ein kan få fleire ungdommar politisk engasjerte. Det kom inn fem forslag som totalt 24 elevar sto bak frå dei vidaregåande skulane i Strand, Bryne og Sauda.

- Partia må fokusere på noko konkret. Me ungdommar les nok på skulen. Gi oss eit hefte, fortel kva partiet står for i saker som vedgår oss. Me engasjerer oss i skulen, utdanninga, idretten og kulturen. Fortel oss det partia meiner om det me bryr oss om, heiter det blant anna i vinnarbidraget.

Garborgsenteret gjennomfører i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og kommunane Hjelmeland, Sauda og Time eit pilotprosjekt retta mot personar under 26 år. Målet er å snu trenden og auka det politiske engasjementet blant unge.

Prosjektet, som går over tre år, har som målsetjing å få fleire til å ta del i politisk arbeid, i politiske parti og politiske interesseorganisasjonar fram mot 2011. Hovudmålet er å auka talet på unge listekandidatar til kommune- og fylkestingsval, og at fleire unge får plass i kommunestyra. Prosjektet arbeider også for at det blir større oppslutnad i vallokalet frå denne gruppa ved neste lokalval.

BIDRAGA KAN DU LESE HER:

Vinnaren

Andreplass

Øvrige

 

Vinnaren

Hvordan kan vi få ungdommen politisk engasjerte?

Vi unge er utrolig lette å engasjere. Vi hadde nylig en innsamlingsaksjon til Kreftforeningen, og av 210 bryneruss var det 180 som deltok på innsamlingen. For at vi skal kunne delta trenger vi imidlertid informasjon. Flertallet av oss er engasjerte bare noen gir oss muligheten og minner oss på at vi skal være det.

Alle liker å føle at de gjør en forskjell eller at de gjør noe for en god sak. For mange virker det som om politisk arbeid bare dreier seg om møter, diskusjoner og paneldebatter. Hva om Ap som er så engasjerte innen eldreomsorgen, hadde arrangert kvelder hvor ungdommen kunne deltatt som arrangører av koselige kvelder for de eldre?

Tiltak

Politikk trenger ikke bare være diskusjoner om å gjøre forandring. Gi oss en mulighet til å gjøre noe konkret som partiet står for. Det er ikke alle som våger å tre fram på et møte og diskutere høylytt.

Hvordan kan vi få flere til å bruke stemmeretten?

Nettsidene til de politiske partiene er først og fremst utrolig vanskelige å finne fram i. Det finnes utallige partiprogrammer for utallige årstall. De er lange og fulle av vanskelige ord og uttrykk.

Vi ungdommer er travle. Vi skal gå på skolen, vi skal gjøre lekser, vi skal gå på trening, vi skal være med venner, lese til prøver, være russ og ha tid til fritidsinteresser. Få av oss har tid til å sette oss ned for å sette oss inn i partiene sine programmer. Når vi ikke er engasjerte i noe parti i utgangspunktet, blir paneldebatter på TV dessverre nedprioritert til fordel for Prison Break, Frustrerte Fruer og Champions Leauge. Gi oss noe kort, konkret. Fortell oss hva partiene mener om det VI bryr oss om. Eiendomsskatt er et ord vi ikke forstår og som ikke angår oss. Hvorfor skal vi bry oss politisk når politikken ikke bryr seg om oss? Hvis noen viser oss at partiene også kjører saker som angår oss, vil vi kanskje lukke øynene opp å bry oss vi også?

Tiltak

Partiene må fokusere på noe konkret. Vi ungdommer leser nok på skolen. Gi oss et hefte, fortell hva partiet står for i saker som angår oss. Vi engasjerer oss i skolen, utdanningen, idretten og kulturen.

Hvilket medium skal vi bruke for å få budskapet fram?

Som vi nevnte tidligere er det nødvendig med en talsmann. Ofte er det bare de mest ekstreme og de mest engasjerte som er partiets ansikt utad på, for eksempel de paneldebattene som arrangeres for videregående elever. Mange unge blir kanskje skremt av å se paneldebattene. De er gjerne enige med SV sitt budskap, men de våger ikke å være med i partiet fordi de tror at de blir nødt til å få dreads og gå med palistinaskjerf.

Tiltak

Vi tror at det kan være en god idé og fokusere mer på nøytrale ansikt utad. På den måten vil også de mer sjenerte rekrutteres. Det er mange som er politisk aktive, men som ikke ønsker å skifte klesstil, venner og oppførsel bare for å kunne være med i et ungdomsparti.

Hvilken rolle kan din skole spille for å øke det politiske engasjementet?

Vår skole kan spille en stor rolle når det gjelder det politiske engarsjementet. Bryne videregående skole har utrolig mange elever. Som engasjerte i russestyret vet vi hvor konkurranseinnstilte elevene er.

Tiltak

Gi oss muligheter til å diskutere politikk i studietimene. La partimedlemmer komme å holde foredrag.

Når avgjørelser skal tas på skolen. La oss være med. La oss måtte kjempe for saken. Politikken trenger ikke nødvendigvis handle om et parti. Gi oss muligheten til å være med å bestemme ved å kjempe for vår sak.

Opp

 

Andreplassen

Eg trur ein kan få ungdom politisk engasjert ved å bringe på bane ting som vedgår dei sjølve. I staden for å prøve å gjere spørsmålet om EU-medlemsskap interessant, bør ein ta opp ting som har noko direkte å gjere med ungdommen. Ta opp problemer som ein støtar på i kvardagen. Forhald på skulen, lærebøker, fritidstilbod. FrP har allereie forstått dette litt, og trekk alltid fram kva dei vil gjere med kvardagen til elevar ved å setje ned pris og aldersgrense på alkohol, og fartsgrensene opp. Det er ikkje utan grunn at det er dei som gong på gong vinn skulevalet. Dette er sakar som elevane sjølv vil sjå ein skilnad på og mange gjerne vil ha endra.

For å få reaksjonar, må ein fokusere på noko elevane kjennar på kroppen. Prisar på hyblar og studentboligar, stipendordninga, skulesystemet.

Ein får fleire til å nytte røysteretten ved å få dei engasjerte, enkelt og greitt. Dei fleste gidd ikkje ta seg bryet med å stemme fordi dei ikkje har gjort seg nokon meining om partia. Dei har meiningar om det meste, men meinar alle partia er nokså like, eller at det ikkje er nokon som har eit program dei er 100% samde i. Eg trur det er viktig at alle får ei skikkeleg innføring i ideologien til dei forskjellige partia, og vert informerte om kva dei vil jobbe for etter neste valg.

Eg trur at å sende ut meldingar og liknande på internett ikkje bit på elevar i dag. Politikk er stempla som keisamt, og får ein ein SMS eller ein mail med politisk innhald, vil det nok ofte gå rett i søppelet. Eg trur det kanskje kunne vere ein idé å bruke radio, ettersom mange av russen køyrar bil. Lage eit kort radioprogram med politisk innhald angåande unge. Underhaldning er det som bær satsast på. At det dreg folk rundt på skulane og har eit lite show, helst med musikk og drama, og visar fram noko som får folk til å tenkje. Ein kan óg arrangere ting, slik som me i IRSU gjorde – me heldt sjølvforsvarskurs for jenter. Dette kurset er for å bygge haldningar og lære å setje grenser, og kva ein skal gjere i ein nødssituasjon. Dei som kom, var såg nok ikkje seg sjølv som særleg politisk engasjerte, men alle hadde meiningar angåande seksuell trakassering, og alle meinte det var gøy å få slå litt og rope høgt. Slike hendingar og arrangement kan vekke interesse, dersom temaet er noko som fengjar allmennheita.

Min skule kan verte betre til å lage politisk retta arrangement. Underhaldning ein gong i bland med ein politisk bodskap. Det er viktig å få politikk ut av den store sekken med keisame tema, slik som det er for svært mange. Ettersom altfor mange har det altfor godt i dag og tek velferdsstaten for gitt, er det ikkje så mange som orkar bry seg med politikk. Det er viktig å gjere det til eit interessant og engasjerande tema.

I undervisninga kan ein oftare sette opp diskusjonar for/mot diverse utsegner for å få folk til å delta. Norsk politikk og stortingsparti burde kanskje få ein litt større plass i samfunnsfaget.

Og ikkje minst er det svært viktig å informere elevar før valga. Arrangere gode skuledebattar der ulike syn kjem fram. Desse debattane burde vere obligatoriske, og det kunne gjerne vore sett av minst ein heil dag til politikk i valgperioden. I alle fall for dei som er 18 og skal stemme for første gong.

Opp

 

Øvrige

Bidrag 1

Vi er fem elevar som vil delta i konkurransen ’’mot til å mene’’. Tre av oss er selv politisk aktive i form av politiske ungdomspartier. Vi har mot til å mene, og ønsker at flere ungdommer skal ha det samme. Vi vil ha en holdningsendring i forhold til politikk blant ungdom. Vårs mål er ikke at ungdom skal engasjere seg i et bestemt parti, men i politikk generelt som omhandler deres hverdag.

Hvordan kan vi få flere ungdommer til å bli engasjerte i politisk arbeid?

- For å få prosessen i gang tror vi at ungdom må bli presset til å engasjere seg i politiske spørsmål. Måten dette skal foregå på, er å legge inn en ’’debattens time’’ framfor ’’klassens time’’, som allerede er i skolens timeplan. Vi tror dette kan få en engasjerende virkning på elevene. Her skal det diskuteres temaer som engasjerer ungdom. Eksempler på dette kan være politiske spørsmål som ungdom finner interessante. Eks. skole, kollektiv transport, lån og stipend, homofiles rettigheter, alkoholsalg, rettigheter elevene selv har osv. Vi ville organisert debattimen med at to og to i klassen skal legge frem en sak som engasjerer ungdommen. Dette kan gjerne være saker som provoserer resten av forsamlingen, slik at de begynner å bry seg. Ved hjelp av disse timene, tror og håper vi at ungdom vil dra nytte av sin stemmerett ved valg. Vi vil også at det skal være mer fokus på forhånd av valget, slik at de blir minnet på det. Dette kan for eksempel være reklame som henger rundt i ungdommens nærmiljø. Disse kan henge rundt i buss- skur, på skoler og lignende, hvor det står info om det å bry og engasjere seg, framfor reklame fra et bestemt parti.

Vi tror dette kan være en døråpner for å få ungdommen mer aktiv i politikken.

Opp

 

Bidrag 2

Hei, Russebussen xx vil komme med noen forslag for å få med flere ungdommer til bli engasjerte i politisk arbeid, slik at flere vil benytte seg av stemmeretten :

- Legge inn studiepoeng på politiske fag (At politiske fag kan gi poeng på lik måte som realfag blir gjort i dagens skole)

- Gi stipend til elever som velger å ha politikk på den videregående skolen (Dette kan enten styres regionalt, eller nasjonalt)

- Gi avslag på kommunale tilbud ved politisk medlemskap og engasjement (f.eks kulturkortet.)

- Ha poltitiske debatter "online" på kanaler som f.eks youtube eller facebook, der det er lav terskel for å komme med innspill og spørsmål

Det vil være mest effektivt å bruke medium der du som regel finner ungdommen, altså på internett og på skolen.

Det er mange ungdommer som bruker mye av tiden sin på skolen. Vi tror derfor at skolen er en viktig kanal til å nå frem til ungdommen. Det er derfor viktig å benytte seg av slike allerede eksisterende kanaler.

Vi er avgangselever på Bryne VGS, en skole som vi mener aktivt kan være med å informere om mulighetene som ungdommer kan finne i politikken, og dermed starte å spre det politiske engasjementet.

Opp

 

Bidrag 3

Eit av problema me har i dag er at det er så få ungdomar engasjert i politisk arbeid. Det verkar som om ungdomen ikkje lengre ser nytte av det å vere engasjert i det politiske. Ungdommen er kanskje ikkje så oppteke av det sosialistiske lengre, heller kva ein sjølv får ut av det. Og det er der kjernen i problemet ligg. Det at ungdommen kanskje ikkje ser på det politiske som noko dei får noko ut av, noko som ikkje angår dei. For å få ungdommar til å verta engasjert må ein få dei til å sjå av vedteker som vert tatt påverkar deira liv. Til dømes kor mykje ein får i stipend, kor i heimkommunen ein får lov til å busette seg eller vedteker kring lekser, vil påverke ungdomane no eller seinare. Før var ein oppteken av det at samfunnet vert oppbygd, til dømes etter andre verdskrig såg ein nytte av det at ein betalte mykje i skatt slik at bygdene rundt omkring fekk nye skular, gatelys og liknande. Dagens ungdom er langt meir sjølvopptekne og for å få dei engasjert ligg nøkkelen i å få sjå godane ein sjølv får ut av det.

For å få dei unge til å røyste må ein ty til dei same verkemidla, som det å få dei politisk engasjert. Men når det gjeld kva medium ein skal bruke så me ein snart forstå at ungdommane ikkje brukar å sjå på ”Tabloid” og andre diskusjonsprogram. Ungdomar må nås på dei arena som dei opptrer på, til dømes Facebook, Twitter og andre nettsider. Her brukar mange unge store deler av dagen, difor ligger det ein unik moglegheit til å vekke interessa blant ungdomane. Eit blad som vert gitt til alle ungdomar med røysterett, der dei kan sjå kva dei forskjellige partia meinar om forskjellige saker. Ein annan ting som kan fungere er å opptre meir på skular, slik at ungdommane kan spørje om det dei måtte ynskje. Slike tiltak vil forhåpentlegvis føre til fleire ungdomar vert politisk engasjert og at fleire nyttar røysteretten sin.

Opp

Skrive av Nasjonalt Garborgsenter tysdag 13. april 2010 07:38